Besøksforbud.
Torsdag 19.11.09 skulle politiets sak mot en person tilhørende Vålerenga sin alternative supporterscene opp for retten. Bakgrunnen for saken kan du lese her: Forbys å gå på fotballkamp.
Plateselskapet som fremfor noe annet banet vei for den britiske ”indie” scenen, var i stor grad Creation Records, stiftet av Alan McGee, Dick Green og Joe Foster i 1983.
Det fantes allerede en stor ”indie” scene med røtter i den første generasjonen av punk band (som Creation gjengen forøvrig alle var del av gjennom band som Television Personalities og seinere the Times), men når vi snakker om den bølgen av band som skylte over de Britiske øyer fra midten av 80-tallet, kommer vi ikke utenom Creation records.
Med band som Biff Bang Pow, Jasmine Minks, The Loft, the Jesus and Mary chain, Primal Scream, Ride, Slowdive og Swervedrviver i stallen, sier det seg selv at selskapet snekret en solid sokkel for selve soundet og uttrykket til den nye generasjonen av Brit-pop.
Oi!-musikken hentet sine røtter i punkens første generasjon, og fikk i sin videreutvikling av denne ett noe hardere lydbilde. Budskapet var også mer ”rett i trynet”, mer fra margen og mindre ”art-school” preget. Dette har nok sin logiske forklaring i at oi! som bevegelse stort sett bestod av ungdom fra arbeiderklassen og deres hverdag, ikke middelklasseungdom som droppet ut av skolen for å bli del av en ny og spennende kultur (som så ofte var tilfellet i den første bølgen).
Året er 1976, rocken er på vei til å bli gjenfødt fra distansert, symfonisk, stadionrock
til 4-greps rå-rock. I spissen for den nye generasjonen av band står Ramones, the Damned, the Clash og ikke minst Sex Pistols.
I 1979, ironisk nok året Sid Vicious døde, så man igjen en særdeles britisk subkultur sprenge seg opp fra den grå, nedspydde rennesteinen , nemlig mod kulturen.
Det jobbes kontinuerlig med siden. I det siste året har siden vært “død”. Vi har derfor tatt noen grep og satser litt mer på hyppige oppdateringer.
