Bakgrunnsstoff om Isko.

PORTRETTET, Politiførstebetjent Geir Ellefsen

De fleste hundefolk av noe eldre ”dato” kjenner vel navnet Geir Ellefsen. En ung fremadstormende Bergenser som godkjente sin første politihund, Mike, i1982.  Deretter fulgte tre godkjente hunder til, nemlig: Kazan, Panto og Isko.

Han er bl.a. Norgesmester tre ganger i individuelt og en 2. plass. Han har vært nordisk mester individuelt og lagmester for OPTK flere ganger.  Han har vært lagmester i nordisk. Siste NM hvor han ble mester var i Stavanger i 1991, for øvrig samme uke som hans siste hund, Isko, ble godkjent på Sæter gård. Dessverre så fikk ikke Geir benyttet Isko som tjenestehund i så mange år som han hadde ønsket, da han brått måtte forlate hundetjenesten og Isko ble gitt bort til en kollega.

Geir syntes det var fint å ha en tjenestehund som han kunne konkurrere med. Det var ubetinget en klar fordel og ha en vel gjennomtrent hund både i politiarbeid og i konkurranse. Han syntes det er forstemmende å høre at enkelte hunder blir definert som konkurransehunder. Dersom disse hundene ikke er gode konkurransehunder burde de heller aldri vært godkjente som politihunder. Hans siste hund, Isko, vil han påstå var like god i lydighet som i skarpe øvelser var

Geir har dessverre hatt et noe turbulent forhold til NPHL. Dette har han gitt utrykk for bl.a. i forbindelse med at han for 4 år siden fikk tildelt  NPHL hederstegn i bronse, sølv og gull. Samme uke han fikk dette tildelt sendte han hederstegnet tilbake.  Grunnen til dette var at han aldri hørte noe fra ”hundekolleger” i NPHL i tiden etter han sluttet ved hundetjenesten. Det var i denne tiden han hadde hatt behov for slik kontakt.

Geir har  gjennom sine 12 år som hundefører hvert med på det meste. Han vil imidlertid trekke frem Drangedal saken for mange år siden.

Det var i forbindelse med spaning på to svensker som var mistenkt for en rekke minibanktyverier. Situasjonen var slik at Drangedal var stedet hvor ”neste” kupp skulle foregår. Geir reiste alene til Drangedal sammen med sin tjenestehund. Han skulle bistå URO og etterretning. I Drangedal sto han på post sammen med Tor Paulsen. Ikke lenge etter at posten var opprettet, oppdaget Geir og Tor svenskene som begynte å bore i minibanken. Dette resulterte i at Geir på ca 20 m avstand anropte svenskene. Resultatet av dette var at den ene svensken snudde seg og avfyrte skudd mot Geir og Tor. Tor besvarte ilden, men Geir satte Isko i angrep. Han bet seg fast i ryggen til den ene svensken.

I fra 1995 har Geir tjenestegjort ved Majorstua politistasjon, Etterforskningsavsnittet. Først som gruppeleder ved etterforskning og i den senere tid som gruppeleder for etterretningsgruppen. Han har utviklet gruppen og har i dag ti faste tjenestemenn og to hospitanter.

Geir har vist seg å være politimann med stor P. Dette har også politidistriktet kvittert ut ved at de i 1996 ga Geir ”Kammerets ur” Dette bl.a. for hans engasjement og resultat i en større ransak hvor gjerningsmannen tilsto 14 væpnede post/bankran.

På fritiden er Geir meget engasjert i fotball. Dette har ført til at han er mye involvert i sikkerhetsarbeidet for fotballforbundet, nasjonalt og internasjonalt. Det vil i praksis si at han reiser sammen med det norske laget på alle bortekamper.  Dette skjer også lørdag den 6. oktober 2001, hvor han skal bli med til Armenia.

http://home.c2i.net/optk/portrettet/ellefsen.html

Svensk trønderraner med bok

Marcus Cimmini levde et dobbeltliv. I ukedagene var han en stille familiefar som bodde med sin kone og sine barn hos svigermor. I helgene reiste han til Norge for å tømme nattsafer. Spesielt i Trøndelag forsynte svensken seg grovt.

Natt til 25. mai 1992 var Drangedal og Tørdal sparebank målet.

Men det nattsafebanden ikke visste var at det på lensmannskontoret i andre etasje tvers overfor banken satt ti politimenn og schäferen Isko. De bare ventet på hva de visste ville komme.

Hadde full kontroll

Og som om ikke dét var nok lå fem andre politimenn i dekning bak bygningen på den andre siden av gaten.

Alle hadde de våpnene klare. Og lenge før svenskene satte bormaskinen i betongen, hadde de stålkontroll.

- Vi regnet med at forbryterne var bevæpnet, og tok ingen sjanser. Først satte jeg hunden i angrep, så stormet vi frem. Det ble også løsnet et par varselskudd, men den ene klarte først å stikke etter å la slått Isko med en hydraulisk jekk, sier politiførstebetjent Geir Ellefsen ved Oslo politidistrikt.

Han fikk lagt medhjelperen i bakken ved hjelp av en gretten hund som slett ikke likte behandlingen kameraten hadde gitt den.

http://www.adressa.no/kultur/article1005256.ece

This entry was posted on Saturday, January 16th, 2010 at 03:36 and is filed under I gatene, Uncategorized. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.